Ansvarlighet

Sentralt i den store sosiale kompetansen og i en sunn oppvekst er evnen til ansvarlighet. Ansvarlige barn og unge forholder seg posetivt til familien, skolen og samfunnets normer. Dette kan være å komme hjem til avtalt tid, møte stabilt på skolen eller å holde avtaler med venner eller arbeidsgiver. 

Selvkontroll

Å utvikle selvkontroll handler om å kunne utsette egne behov og ønsker. Det gjelder særlig i situasjoner som krever komprimisser, og der felleskapet sammen skal ta avgjørelser. I barnehagen kan dette handle om å kunne vente på tur i samlingsstunden, eller å la være å si at du har vært i London, når sidemannen stolt forteller at han har vært i Danmark. Også når fruktfatet sendes rundt, handler det om å kunne vetne på tur, selv når det minker på jordbærene. 

Selvhendelse

For å kunne leve med fokus på andre må barn og unge samtidig utvikle evnen og motet til å hevde seg selv og meningene sine. Dersom selvhendelsen er for lav, vil de stå i fare for å redusere sitt eget selvbilde, og forståelselsen vil bli preget av dette. Selvhendelse gir barn og uge stolthet og mot, og øker tryggheten på at de er gode nok. Selvhendelse er viktig for selvforståelsen til hver enkelt. For lav selvhendelse kan også redusere barnets attraksjonsverdi i møter med jevnaldrende. 

Samarbeide

Samarbeid handler om å dele med andre, hjelpe andre og kunne følge regler og beskjeder. Sosialt kompetente barn og unge mestrer samarbeid både med jevnaldrende og i møte med foreldrene, skolen eller andre voksne. Vi kan observere evnen til samarbeid både i lek hos mindre barn og som samarbeidsferdigheter i klasserommet hos eldre barn.

Empati og prososiale handlinger

Empati er en del av den sosiale kompetansen. Emprati er å vise omtanke og hva respekt for andres følelser og synspunkter. Empati består av både en kognitiv (tankemessig) og en emosjonell (følelsesmessig) del. Den kognetive delen handler om å kunne se ting fra andres synsvinkel. 

Prososiale handlinger må læres. En prososial handling er å hjelpe, dele og samarbeide. Den har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre. En prosisal handling er det motsatte av avvisning, mobbing og vold. Empati eller innlevelse følges gjerne av en handling som er til glede for andre, altså en prososial handling. 

Det jeg har lært om barnemishandlig er att det er noe forferdelige greier! 
Jeg kan som barne- og ungdomsarbeider vise disse barna at det finnes andre typer voksne. jeg kan velge å bli en barne- og ungdomsarbeider som barn og unge føler brys seg om dem, og som de opplever at de kan stole på. Det krever at du engasjerer deg i hver enkelt, og at jeg bygger en relasjon til barnet eller ungdommen. Dette kan ta tid. Det kan virke som om barnet "setter meg på prøve" for å sjekke om jeg faktisk er annerledes enn den voksne som har krenket det. Dette kan kreve at jeg er tålmodig og holder ut på barnets negative væremåter, som for eksempel frekkheter eller avvisning av kontakt med deg. 

En trygg, interessert og omsorgsfull barne- og ungdomsarbeider kan være gull verd for disse barna og for deres videre utvikling og helse! gjennom voksne som lytter, forstår og hjelper dem, kan barn lære å ta vare på seg selv. 

Jeg må bli selv bedre på å ta "hinter" att jeg skjønner kanskje litt bedre nå enn det jeg gjorde før. At jeg legger merke til ting fortere og spørre meg litt frem uten å spørre direkte!

Språkutvikling

Hva vil det si å være egnet?

Egnet handler om hvordan en passer i det yrket en har valgt.
Å være egnet handler om hvilke kunnskaper, erfaringer,ferdigheter og holdninger du har som yrkesutøver.

Å være egnet til noe vil si å ha visse egenskaper som for eksempel et yrke krever. I alle yrker innenfor helse og oppvekst, helse og sosialsektoren er du som fagperson i kontakt med mange forskjellige mennesker. Det kan være barn, unge, voksne og eldre mennesker i forskjellige lifsfarer og med forskjellige behov. De er avhengige av din hjelp, og de må kunne stole på at du som fagperson kan jobben din, og at du møter dem på en profesjonell og omsårgsfull måte. 

(Piaget)

Piaget (1896-1980) har utviklet en av hovedteoriene om hvordan vår intellektuelle utvikling foregår. Piages teori er en stadieteori. Det vil si at Piaget så på den intellektuelle utviklingen om stadier, eller trappetrinn, hvor du går et trinn om gangen. Det betyr at det er helt tydelige og klare kjenetegn for de stadiet barnet befinner seg på. Alle barn går gjennom disse stadiene.

Freud

Sigmund Freud (1856-1939) Som utviklet psykoanalysen. Han mente at barnets første leveår hadde avgjørende betydning for hvordan det utviklet seg. Skjedde den en feil eller skjevutviklong i de tidlige barneårene, fikk en problemer som voksen. Freuds modell for personelighetsutvikling består av id, jeg og overjeg.

Erikson

Erik H. Eriksan (1902-94) Var psykolog og psykonanalytiker. Hans modell for menneskets personlighetsutvikling har en del fellestrekk med Freuds teorier, men det er også klare forskjeller. De viktigste forskjellene er at Erikson mente at barnets sosiale miljø også påvirket utviklingen. Han mente også at vi mennesker utvikler oss gjennom hele livet selv om utviklingen i de første barneårene er grunnleggende.

Urie Bronfenbrenner

Urie Bronfenbrenner (1917-2005) Han øsnket å vise hvordan barns oppvekst, utvikling og sosialisering blir påvirket av de ulike miljøene de beveger seg i. Han var spesielt opptatt av hvordan samspillet mellom de ulike miljøene fungerer. Urie Bronfenbrenner var utviklingspsykolog. Å studere og lære om hvordan mennesker vokser, utvikler seg og blir sosialisert i et dynamisk vekselspill, kalte han utviklingsøkologi.

Jeg overgår Kristian.

Dagen idag!

Ja, dagen idag har vell kanskje ikke vert så spesiell, vi fikk de "nye klassene" idag å fikk se hvem vi kom sammen med i de nye fagene, Engelsk og Norsk. Det virket som en grei klasse! Jeg gjorde også ferdig arbeids hefte som vi fikk av Lisa, stolt att jeg klarte å gjøre det så fort ferdig, å ga meg selv karrakter 4-5 håper Lisa er enig! :-)

Heisann, dette er Chris talking. Dette er en skoleblogg. Bare så du vet det :)